Utstilling Munchmuseet

Hva kan Edvard Munchs Skrik ha med det 47 millioner år gamle fossilet Ida å gjøre? Eller hans litografiske serie Alfa og Omega med et tablå av utstoppede dyr? Slike mer eller mindre usannsynlige møter mellom Munchs kunst og naturhistorie er utgangspunktet for denne utstillingen som finner sted på Munchmuseet og Naturhistorisk museum, og som også vil få en avlegger på Stenersenmuseet med en gruppe samtidskunstnere fra slutten av august.

Gjennom naturen setter Edvard Munchs kunst i sammenheng med naturhistoriske gjenstander og naturvitenskap både fra Munchs tid og vår egen. Utstillingstittelen er hentet fra Munchs poetiske ord i forbindelse med sitt motiv Skrik, hvor han snakker om "... et stort uendelig skrik gjennom naturen". Utstillingen har blitt til i nært samarbeid med Munchmuseets nabo, Naturhistorisk museum, som generøst har lånt ut gjenstander fra sine paleontologiske, geologiske, zoologiske og botaniske samlinger. Utstillingen inneholder også en ”Munch-sti” i Botanisk hage. Det er første gang Munchmuseet og Naturhistorisk museum samarbeider om en utstilling på Munchmuseet. At et kunstmuseum og naturhistorisk museum samarbeider på denne måten er unikt i norsk sammenheng. Utstillingen byr på musealt nybrottsarbeid som gir overraskende perspektiver på de to museenes samlinger.

Gjennomnaturenintro

Utstillingens idé finnes på mange måter i konsentrert form i det monumentale maleriet Forskerne (1911/1925-27) i Munchmuseets foredragssal. I sentrum av bildet sitter en frodig kvinne som holder et barn til brystet. Hun er som livet selv, omgitt av barn og unge som aktivt studerer naturen rundt seg i et stort og åpent strandlandskap. På storslått vis klarer Munch her å si noe grunnleggende om menneskets plass i altet, og dets nysgjerrighet og søken etter kunnskap om verden - som del av en harmonisert natursammenheng. I hans dramatiske motiv Skrik er mennesket derimot utlevert til den samme allnaturen, som noe skremmende og avgrunnsdypt. 

"Stoffveksling" og "krystallisasjon"

Et annet portalbilde til denne utstillingen er maleriet Stoffveksling (1898-1899) som viser en naken kvinne og mann ved en trestamme, en slags Adam og Eva. Motivet er innfattet av en utskåret treramme som viser en hodeskalle og dyreskalle, begravd i jorden mellom trerøtter − liv og død vevet i hverandre. Metabolisme, stoffveksling eller stoffskifte er betegnelser på den kjemiske prosessen hvor celler tar opp næring og skiller ut avfallsstoffer. Dette skjer i alle levende organismer. Edvard Munch så den samme prosessen i naturens syklus, der død og forråtnelse avløses av, og gir næring til, nye livsformer.

En nedfallen trestamme eller et dødt dyr i skogen vil sakte brytes ned i skogbunnen og omdannes til ny næring og levende materie. I et litterært fragment skriver Munch: ”af mit raadnende legeme skal der stige op blomster – og jeg skal være i dem – Evigheden”.

Krystallisasjon er et annet viktig begrep for Munch, hentet både fra naturvitenskapelige og mer esoteriske strømninger i samtiden. Han ga det en personlig fortolkning i flere litografier og tegninger - og i enkelte litterære notater.

I krystallisasjonsprosessen går en gass eller væske over i fast form. Munch så i det et bilde på naturens ubendige vilje til nytt liv og nye former. Han så også kroppens nedbrytning etter døden og videre transformasjon som veien til et lysende ’Krystallernes Land’, der ingenting noen gang forgår. I mer kunstfilosofiske tekster forstår han krystallisasjon som en vilje til form i kunstverkets tilblivelse - noe som gir bildene kraft, liv og fortettet mening.

Ida og Skrik

Utstilling Munchmuseet - Gjennom naturen består av ni kapitler. Det første kapitlet har tittelen «Mennesket og evolusjonen», hvor møtet mellom Munchs Skrik og fossilet Ida står sentralt. Begge disse helt forskjellige artefaktene er verdenskjente ikoner. Ida var en vitenskapelig sensasjon da hun ble lansert i 2009 som verdens eldste, hele apeskjelett, 47 millioner år gammelt. Ida er et viktig ledd i lenken av utviklingstrinn fra tidlige pattedyr og frem til dagens halvaper, aper og menneskeapene som er den gruppen vi mennesker tilhører. Forjekslene er imidlertid litt for små til at hun passer helt inn i linjen som leder direkte til dagens menneske. Ida er således noe i retning av vår evolusjonære stamtante og ser ut omtrent slik menneskets stamform ville ha sett ut for 47 millioner år siden. Charles Darwins drøyt 150 år gamle teori om naturlig utvalg brakte en fundamental endring av hvordan vi forstår mennesket og dets plass i naturen. I følge Darwin endret arter seg over tid ved at de egenskapene som gir bedre tilpasning til omgivelsene forsterkes og videreutvikles. Mennesket er således et resultat av en lang utviklingskjede. Funn av fossiler som for eksempel Ida har gjort det mulig for vitenskapen å danne seg et bilde av denne kjeden.

Munchs motiv Skrik i dets forskjellige versjoner, er blitt et ikon på linje med Leonardos Mona Lisa. Flere tyverier og auksjonsrekord på Sotheby´s i New York i 2012, har bare forsterket den voldsomme oppmerksomheten.

Alt dette kan lett skygge for bildets alvor. Når det tolkes er det gjerne "det moderne menneskets angst" som trekkes frem. Spørsmålet verket stiller om mennesket blir imidlertid enda mer akutt når vi tenker det i forhold til Ida og den ufattelige tidsdimensjonen hun åpner opp. Både Skrik og Ida gir et perspektiv på menneskelig eksistens og sårbarhet, og setter hverandre i relieff.

I den samme salen presenterer vi også 150 millioner år gamle fossiler. På veggen og i monteret vises fossiler av fisk, krepsdyr og vingebenet til en flyveøgle. De er funnet i 150 millioner år gamle kalksteinsformasjoner i Solnhofen i Sør-Tyskland. På den tiden lå dette området nærmere ekvator og besto av et grunt hav med laguner. Vannet i lagunene var svært salt og dyr som ble skylt inn døde derfor raskt. De sank ned og ble etterhvert forsteinet i det fine kalkholdige bunnslammet. Det hele ble til en type kalkstein som lett deler seg i flak og som har vært brukt gjennom århundrer. Solnhofen var lenge det eneste stedet hvor man fikk tak stein som kunne brukes til litografi, en grafisk teknikk oppfunnet på slutten av 1700-tallet. Steinen Munch har brukt til å lage litografier rommer således en fantastisk naturhistorie. Forskningen på hodeskaller som Munchs gode venn, professor Kristian Schreiner var engasjert i, var også begrunnet ut fra et darwinistisk perspektiv og forsøk på å spore avstamningen til befolkningen i Norge.

idaskrikintro

Livets tre - Lyset - Dyrenes verden - Planteriket

I kapitlet som heter "Livets tre" går vi inn på Munchs idé om «stoffveksling», sammen med hans gjentatte bruk av treet som sentralt motiv. I forbindelse med motivene Madonna og Sjalusi blir deres naturvitenskapelige implikasjoner trukket frem. Sentrum for kapitlet «Lyset» er Munchs intense sol-motiv og lys og stråling som grunnleggende naturfenomener. Blant annet rommer det hvite sollyset fargespekteret vi kan se i regnbuen. Utstillingen tar også for seg fargen som fysisk substans; pigmentene Munch brukte i sine malerier danner i seg selv en naturhistorie med sin forbindelse til forskjellige mineraler.

Det zoologiske bringes inn i utstillingen relatert til Munchs litografiske serie Alfa og Omega, en satirisk dyre- og menneskefabel. Denne vises sammen med et helt tablå av utstoppede dyr og dyr på glass. Her er det på et vis den ville og kaotiske naturen vi møter. Det neste kapitlet er titulert «Planteriket», som snarere dreier seg om kultiveringen av naturen. I denne salen finner vi mange av Munchs motiver fra Ekely - frukttrær i blomstring, pløying av åkeren og motivene fra almeskogen. Det er også et eget rom viet «Årstidene», hvor utvalget av bilder vil endres med årstidene, fra vår til sommer, høst og vinter.

Forskerneintro

Natur - kultur

Utstilling Munchmuseet - Gjennom naturen ønsker å utfordre det tradisjonelle skillet mellom natur og kultur som har preget vestlig tenkning på grunnleggende måter. Det nedfeller seg blant annet i måten de moderne museene er organisert på, som naturhistoriske museer på den ene siden og kulturhistoriske på den annen. Skillet kommer også til uttrykk i måten humaniora og naturvitenskap danner ulike kunnskapstradisjoner på universitetene. Forholdet mellom disse delvis adskilte kunnskapsfeltene er utgangspunkt for mange aktuelle debatter, både innad i akademia, men også som del av den politiske samfunssdebatten. Natur og kultur er ideologisk ladete begreper som dukker opp i debatter om alt fra kjønnsroller og klimakrise til bioteknologi. For et par-tre år siden skapte fjernsynsprogrammet "Hjernevask" en omfattende diskusjon hvor denne motsetningen, formulert som et spørsmål om arv og miljø, lå som et utgangspunkt, blant annet i forhold til kjønn og kjønnsidentitet. Gjennom denne utstillingen ønsker vi å gå inn i denne motsetningen,

med utgangspunkt i Munchs kunst. Det er vanligvis kunsthistorie og andre humanistiske disipliner som danner rammen for museets arbeid med Munchs kunst. I dette tilfellet ser vi hans verk også i forhold til vitenskaper som geologi, paleontologi, zoologi og botanikk. Ved å kombinere museumsgjenstander fra to helt forskjellige samlinger ønsker vi å utfordre fortolkningen av Munchs kunst og samtidig gi et nytt blikk på de naturhistoriske gjenstandene. Munchs forestillingsverden var preget av de biologiske tenkemåtene og naturvitenskapelige gjennombruddene i hans egen tid. Han var relativt oppdatert på dette feltet, om alt fra August Strindbergs høyst spekulative teorier til den tyske zoologen og filosofen Ernst Haeckels «enhetslære», samt det opplagte: Darwins evolusjonsteori. Først og fremst anvendte Munch dette nokså fritt som kilder til sin personlige livsanskuelse, men det gjennomvever også mange av hans motiver, blant annet med utgangspunkt i hans begreper om «stoffveksling» og «krystallisasjon». 

Munch-sti

Solen. 1912-13. scan fra 35mm film, 1971

I Naturhistorisk museum kan man gå en "Munch-sti" hvor bestemte vekster, trær og anlegg i Botanisk hage – samt gjenstander i samlingene innendørs – blir knyttet til Munchs kunst. Stien, som er en del av utstillingen, presenterer oss for den levende samlingen til Naturhistorisk museum.

Kanskje man også kan oppleve estetiske og skulpturelle objekter her? Noen installasjoner vil kommentere hvordan en kunstner som Munch velger å fremstille natur sett i forhold til hvordan naturvitenskapen fremstiller den.

Vi håper denne utstillingen gir nye perspektiver på Munchs kunst og samtidig klarer å si noe om hvor sammenvevet det vi oppfatter som henholdsvis natur og kultur er.

logomunch    apollonlogo    uiologo1